Årsrapport helsekortordningen 2014

Årsmeldingen 2014 er klar! Årsmeldingen består av en samling av tabeller. Disse tabellene er ment som et oppslagsverk. Fra 2014 er tallene hentet fra den nye Kukontrollen, og for noen tabeller kan det være et avvik fra tidligere beregninger. Kort kan disse forhold fremheves for utviklingen i 2014:

Flere besetninger er uten helsekortrapportering hos melkekyr (Tabell 1). Dette på tross av flere registreringer for forebyggende behandlinger, spesielt for ungdyr (Tabell 4). Dette tyder på at innrapporteringen er like god som tidligere, eller faktisk bedre, men at flere besetninger er friskere og har færre sjukdomsbehandlinger.

Etterslepet for helsedata er drastisk redusert (TAbell 12 og Figur 1). Dette henger sammen med at flere data er direkte rapportert fra veterinær. 75 % av data er nå på plass i Kukontrollen etter 17 dager, mot 68 dager i 2008. Andelen innrapportert fra veterinær er nå på ca. 85 %.

Antall sjukdomsregistreringer hos melkeku er redusert siste år, og større andel er reproduksjonsbehandlinger. Klauvsjukdommer utgjør en større andel enn ketose og nesten like mye som tilbakeholdt etterbyrd. (Tabell 2)

Det er en reduksjon for respirasjonssjukdommer hos ungdyr (diagnose 251 og 246), mens mage-tarm-betennelse (263-265) er stabilt. Det er også en reduksjon for klauvlidelser og forfangenhet.  For 2014 er det melkefeber som har største reduksjonen, og det er også reduksjon for ketose og spenetråkk som tidligere. Vaksinasjon mot luftveislidelser (kode 746) er økt betydelig, spesielt for oksekalver. Dette henger sammen med et program for å vaksinere oksekalver som skal på salg til større kjøttoppdrett. De behandlingene som øker mest er sinbehandling (kode 310) og reproduksjonsbehandlinger. Dette er ønskelig fordi det er en del av å forebygge alvorlige kliniske mastitter rundt kalving, og å få kalv i kua til rett tid. Det er en økning i registreringer for ungdyr (både oksekalver og kukalver) også for 2014. (Tabell 4)

Med økende besetningsstørrelse reduseres antall sjukdomsbehandlinger pr årsku, mens celletallet i tankmelk øker med økende besetningsstørrelse (Tabell 7). FS-tallet blir også bedre (høyere) med økende besetningsstørrelse. For typiske infeksjonssjukdommer som kaluvsjukdommer og kalvesjukdommer øker sjukdomsfrekvensen med økende besetningsstørrelse.

Vanligste klauvlidelse ved klauvskjæring er også i 2014 korketrekkeklauv (Tabell 9). Løsning i den hvite linje, såleknusning, samt infeksjonssjukdommene som hornforråtnelse har en økning. Det er registrert 41 tilfeller med digital dermatitt.

Forekomsten av penicillinresistente Staphylococcus aureus ved mastitt er fortsatt ekstremt lavt i Norge (Tabell 13 og 14). Det har skjedd en betydelig forbedring fra 2011 til 2012, og reduksjonen fortsetter. Dette tyder på at Helsetjenesten sine terapiregimer med «Godt Jur» har en god effekt. Forekomsten av streptokokker og koagulase negative stafylokokker (KNS) øker fortsatt.

Forekomsten av Coliforme bakterier i forbindelse med kliniske mastitter øker (Tabell 14), mens forekomsten av kliniske mastitter pga. Streptococcus agalactiae er betydelig redusert i 2014, noe som kan tilskrives aktiv bekjempelse.

Funn fra PCR-diagnostikken de 3 siste åra viser at det finnes relativt mer streptokokker enn stafylokokker. Prøvene blir hovedsakelig tatt ut i besetninger med kjent S.agalactiae-infeksjoner.